icon rss footer hover.png icon facebook footer hover.png icon mail footer hover.png icon insta footer hover.png
Du er her:   Bibliotekets forside   ›   Aktuelt   ›   Sentrumsutvikling   ›   Ofte stilte spørsmål

Spørsmål og svar om sentrumsutviklingen i Ås kommune

Her har vi samlet noen av de spørsmålene som ofte blir stilt rundt sentrumsutviklingen og planarbeidet.

Tips en venn Skriv ut
  • Vil lokal vekst øke miljøbelastningen på Ås?

Flere mennesker bosatt i Ås sentrum kan gi økt lokal luftforurensning og trafikkstøy, dersom disse velger å bruke bil som i dag. Befolkningsvekst gir i seg selv et større transportbehov. Når sentrum vokser kan det bli en attraktiv destinasjon for tilreisende fra andre deler av kommunen, samt nabokommuner. Det må utvikles gode kollektivforbindelser, sykkel- og gangveier som kan ta veksten i persontransporten.

I tillegg må kompakt sentrumsutvikling kombineres med restriksjoner på biltrafikk, for eksempel ved at langtidsparkering konsentreres til utkantene av sentrum. Enkelte gater kan gjøres helt bilfrie, mens gjennomgangstrafikk kan nedprioriteres ved hjelp av lave hastigheter, og gode alternative ruter rundt sentrum.

  • Vil sentrumsutviklingen bidra til økt press på naturområder og kulturminneverdier?

Befolkningsveksten innebærer et sterkt utbyggingsbehov og øker presset på verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer, vann og grøntarealer, biologisk mangfold og verdifulle landbruks- og friluftslivarealer. Med flere mennesker i sentrum øker behovet for offentlige byrom og friområder, samtidig som disse områdene også er attraktive utbyggingstomter.

I tillegg er det grønne preget på dagens Ås sentrum en kvalitet som mange opplever som identitetsskapende for Ås, og som utfordres når områder skal transformeres. Spesielt har mange et sterkt forhold til  de sentrumsnære jordene.

Forarbeidene til sentrumsplanen inneholder derfor en kartlegging av viktige grøntstrukturer og kulturhistoriske verdier. Denne kartleggingen skal brukes aktivt for å vurdere hvilke områder og bygninger det er viktig å bevare og videreutvikle.

  • Hvorfor kan man ikke tilrettelegge for boliger andre steder enn i sentrum?

Vi tilrettelegger for boligbygging også andre steder enn i sentrum, som Dyster-Eldor sør og Vollskogen i Ås sentralområde, Grenseveien på Solberg og Tømrernes feriehjem på Vinterbro.

For å få opp et godt service- og handelstilbud, et godt kulturtilbud og et godt kollektivtilbud må det bli fler folk i sentrum. Handels- og servicenæringene etablerer seg ikke her hvis befolkningsgrunnlaget er for dårlig.

  • Hvorfor skal det fortettes i sentrumsnære boligområder med gode bomiljøer?

I de sentrumsnære boligområdene er det bomiljøer som både er flotte og hyggelige å bo i og mange av disse bør bevares som de er. Det er også områder som med fordel kan fortettes, blant annet fordi det vil bidra til å styrke sentrumskjernen. Fortettingsstrategiene gir noen forslag til hvilke områder som egner seg best, men disse må vurderes nærmere i det videre arbeidet.

I det videre arbeidet må vi gjøre avveininger mellom det å fortette i sentrumsnære boligområder eller næringsområder, bygge på jordene eller på Åsmåsan eller bygge lengre ut. Bygger vi for langt ut, kan vi raskt få innsigelser fra stat og regionale myndigheter.

I en slik prosess vil det trolig være umulig å unngå interessekonflikter, og det er viktig at disse håndteres på en åpen og demokratisk måte. Det må gjøre tiltak som gir kommunen stor grad av styring med prosessen og som sikrer medbestemmelse for dagens innbyggere.

  • Vil sentrumsutviklingen ødelegge for vekst andre steder i kommunen?

En mer konsentrert vekst i Ås sentralområde innebærer lavere boligvekst andre steder, men trenger ikke å bety nedgang i folketall på disse stedene. Utbygging i Ås sentralområdet, som møter etterspørsel etter leiligheter, kan indirekte bidra til å opprettholde befolkningen i de mindre tettstedene hvor bebyggelsen består av flest eneboliger og småhus. Ved at nåværende beboere flytter herfra til leiligheter sentralt, frigjøres disse boligene til barnefamilier. Da får eksisterende skoler og barnehager påfyll av flere barn.

  • Gir fortetting dårligere boområder?

En mer bymessig utvikling gir boområder med flere etterspurte kvaliteter, som nærhet til butikker, restauranter, arbeidsplasser og kollektivtransport med høy frekvens på avgangene. Samtidig utfordres noen kvaliteter, som mange forbinder med gode boligområder, slik som store private utearealer, avstand til naboer og stillhet. Når bylivet kommer tett på boligene oppstår det ofte krav fra beboerne om privatisering av uterom. En utfordring i arbeidet med sentrumsutviklingen er dermed å definere tydelige private og offentlige rom, for å minimere grunnlaget for konflikt.

  • Vil ikke boligene i sentrum bli for dyre for vanlige folk?

Nye boliger som bygges i sentrum, der tomteprisen er høy, selges som oftest til de som har god kjøpekraft.  Det kan ta lang tid før boligene selges igjen på bruktmarkedet, og blir tilgjengelige for andre. Kommunen kan i noen grad påvirke boligprisene ved å regulere flere tomter, slik at underskuddet på boliger i markedet reduseres. Der kommunen eier tomter, vil det være mulig å påvirke prisene gjennom tomtesalg, men i Ås sentrum er dette snakk om svært få tomter. Kommunen kan også tilrettelegge for studentboliger og andre former for sosial boligbygging, for å sikre et større mangfold i sentrum. 

  • Er det ikke bare eldre uten stort behov for offentlig kommunikasjon som bosetter seg i sentrum?

Aldersfordelingen i boligblokkene som er bygd i Moerveien, Brekkeveien og Raveien er at 51 prosent er over 60 år resten er under. 10 prosent er under 18 år, og 40 prosent er mellom 20 og 60 år.

  • Når kan vi forvente at planen blir gjennomført?

Vi er i en tidlig fase av planarbeidet. Tidligst ved utgangen av 2018 forventer vi at en plan vedtas. Når den er vedtatt er det opp til grunneierne innenfor planområdet å bestemme om de vil utvikle sin eiendom i tråd med planen. Derfor vet vi ikke nøyaktig hvor lang tid utviklingen av de ulike områdene vil ta. Før det kan fortettes må eiendommene også detaljreguleres og det kreves også en byggesak. Kommunen skal utrede hvilke rolle kommunen skal ha i gjennomføringen og hvilke virkemidler som det kan være aktuelt å bruke.

I planen ser vi fram mot 2040, og det er ikke så lenge til.

  • Folk som flytter til Ås vil bo i småhus med plen i utkanten av byen, og ikke i blokk i sentrum. Hvorfor planlegge for noe folk ikke vil ha?

Vi planlegger også områder for småhus og eneboliger. Dyster-Eldor sør og Vollskogen er eksempler på dette. Her åpner vi for nærmere 650 boenheter. 

Vi har gjennomført utredninger som viser at vi mangler sentrumsnære leiligheter. Bygges disse, frigjøres eneboliger og småhus i nærheten. Vi bør tilrettelegge for et mangfold av boligtyper, slik at folk i ulike livssituasjoner og med ulike boligpreferanser kan bo i Ås.

  • Hvordan skal kommunen få til fortetting i boligområdene hvis boligeierne ikke vil? Kommunen kan vel ikke komme å ta eiendommer?

Kommunen vil ikke ekspropriere eiendommer for å få realisert denne planen. Det må bygge på frivillighet. Planen vil gi berørte boligeiere en mulighet til å utvikle tomten sin, men det er ikke et krav fra kommunens side om å utvikle den.

  • Hva mener kommunen egentlig med fortetting? Er det slik at alt må rives til fordel for blokkbebyggelse?

Foreløpig er vi i en utredningsfase, og i denne fasen ønsker vi signaler om hvilke retning sentrum bør vokse i. I utredningen er det foreslått ulike grad av fortetting innenfor de ulike delområdene. I det videre arbeidet må vi se på hvilke bygningstyper og bygningsmiljøer som kan være aktuelle i de ulike delområdene. Det finnes ulike måter å oppnå de foreslåtte gradene av fortetting på. Det er ikke nødvendigvis slik at det skal bygges høyblokker, men en og annen kan være aktuelt. De anbefalte gradene av fortetting betyr ikke at alt må rives. Både verdifulle enkeltbygninger og bygningsmiljøer kan, med de anbefalte gradene av fortetting, bevares i delområdene.

  • Er planarbeidet politiker styrt?

Politikerne har gitt et oppdrag til administrasjonen. Gjennom planprogrammet som ble vedtatt av kommunestyret i 2015, ble målet for sentrumsutviklingen fastsatt, hvilke områder planen skulle omfatte, og hvilke utredninger som skulle gjennomføres ble bestilt. 

  • Hvorfor er toget så viktig? Hva med bussen?

Det er ingen andre transportmidler som har så stor kapasitet, og som er så effektive som toget. Det kan ta med seg langt flere folk, og kjører kjappere enn bussen.

Bussterminalen i Oslo er full, og det er ikke plass til flere busser i Oslo, så derfor legger Ruter opp til tverrgående forbindelser som mater passasjerer til togstasjonene. Det er heller ikke bare Oslo som blir en viktig destinasjon i fremtiden. Det skjer fortetting rundt stasjonene langs hele toglinjen, blant annet Moss, Ski, Vestby og Kolbotn. Ås får en helt annen kobling til byer og tettsteder rundt oss gjennom toget, enn gjennom bussen.

  • Det virker som bilen er den store stygge ulven i dette planarbeidet, men snart vil bilparken bli erstattet med el-biler, og da er vel problemet løst?

El- bilen tar like stor plass som andre biler, den bruker også energi og dette er noen av problemene. I dag står infrastruktur og veibygging for nærmere 30 prosent av nedbygging av dyrka mark, og el-bilene skal også parkere. El-biler bidrar også til lokal forurensning som svevestøv.