Ås biblioteks historie

I november 1915 , altså for 85 år siden, ble de første bøkene lånt ut fra Ås folkeboksamling. Dette skjedde i  folkeboksamlingens lokaler i Ås sparebanks nye bygning på Åsgård. Bøkene var plassert i bokskap, og det var bibliotekar Karl Solberg som sto for utlånet.
Men 85 år er ingen alder når det gjelder bibliotek. De norske folkebibliotekene kan føre sine tradisjoner  tilbake til de første allmueboksamlinger og leseselskaper på slutten av 1700-tallet. I verdenssammenheng må en gå langt tilbake  - det eldste biblioteket man har funnet spor etter er tempelsamlingen i Nippur i Babylonia, ca. 3000 før Kristus.
 
Folkebiblioteket i Ås
28.oktober 1913 fikk ordføreren i Ås et brev fra amtmannen i Akershus. Her ber man  «Aas herred om at oprætte et folkebibliothek». Ordføreren ba om uttalelser fra lærer G. M. Rud  og «herredets øvrige læsere». Lærerlaget uttalte bl.a at det var overflødig å kommentere nytten av et folkebibliotek, «da sagens betydning er kjendt for alle. Tilslut skal lærerlaget bemærke, at der ikke staar fullt saa ilde til med bibliotheksforholdene i Aas, i det der findes bogsamlinger tilhørende Aas og Nordby ungdomsforeninger. De kan benyttes av alle mod en kontingent av kr. 1,- om aaret». Denne kommentaren var riktig, da det allerede helt fra 1880 årene var arbeidet aktivt med bibliotekaktiviteter i ulike foreninger i bygda.

Det ble nedsatt en komite som sto for innkjøp av bokskap og bøker, og lærer på Åsgård, Karl Solberg, ble ansatt som bibliotekar. Han kunne altså foreta de første utlån i november 1915. I følge årsmeldingen 1915/16 hadde man hatt åpent for bokutlån 80 timer det første året. Det var kjøpt inn 475 bøker, antall lånere var 80, og bokutlånet var 1020. Lånereglene var ganske strenge: fristen var bare 14 dager. Hvis man var for sen, ble det en 1 øre i mulkt pr. bok  pr. dag. Man kunne låne 2 bøker hver gang, hver familie fikk lov å låne 3, men hvis de hadde lang vei fikk de lov å låne 4 bøker!

Da reglene for bokvalg og innkjøp ble laget, ble det lagt like stor vekt på såkalt belærende  som fortellende litteratur. Av belærende litteratur skulle hovedvekten legges på sosiale og religiøse skrifter, landbruksskrifter , naturvitenskapelige og historisk/geografiske skrifter. I 1914 tok man kontakt med Olaf Norlis bokhandel i Oslo og anskaffet samlede verker av Bjørnson, Ibsen, Lie (Kielland ble strøket!), Hamsun, Aase, Garborg,  Wergeland og Welhaven. Dessuten kjøpte man inn Amalie Skram, Ragnhild Jølsen og selvsagt Ågot Gjems Selmer, som var hjemmehørende i Ås. I tillegg kjøpte man en del oversatt utenlandsk litteratur.  Den samlede utgift var kr. 207,84! Styret ønsket også å abonnere på noen tidsskrifter, som ikke skulle være til utlån. Det ble abonnert på Skolebladet, Det 20.århundre, Naturen, Syn og Segn, For Kirke og Kultur og Samtiden. Fremdeles  abonnerer biblioteket på samtlige  av disse tidsskriftene unntatt de to førstnevnte. I 1918 ble det, etter ønske fra styret, utarbeidet en katalog over bokbestanden. Denne ble trykket i 500 eksemplarer, hvorav 100 ble plassert i biblioteket. De øvrige 400 «skulde tilsendes familjefædrene i herredet».

Det var ikke bare i sentrum at det var utlån. Det var også utlånsstasjoner i Kroer og Nordby. Utlånstasjonen i Kroer ble nedlagt i 1971. I Nordby gikk filialen over i et kombinasjonsbibliotek med den nye ungdomsskolen  som ble bygget  i 1973. Denne ordningen består fortsatt.

Styret for Ås folkeboksamling hadde fra starten av en viktig funksjon. Medlemmene var aktive i innkjøpspolitikken, og passet på at søknader om støtte til virksomheten ble sendt til amtet, herredet og ikke minst Ås sparebank, som i alle år var en viktig bidragsyter til biblioteket. Styret fulgte også godt med i den nasjonale kulturpolitikk og allerede i styremøte i oktober 1915 ble Ås folkeboksamling innmeldt i den nystiftede Norsk Bibliotekforening. 1918 skulle det avholdes landsmøte i Norsk Bibliotekforening i Drammen, hvor bibliotekar Solberg ønsket å delta. Han søkte styret om midler til dette, og styret skriver: «... og han er tilfreds med et bidrag av kr. 20,- hertil, dette blev ham tilstaaet». Det var styrets leder eller sekretær som førte protokollen, som nå er et av klenodiene i Ås bibliotek. Den var i bruk helt til 1984, da det ble innført ny styringsstruktur i Ås kommune.

Vanskelige tider
De dårlige økonomiske tidene i 1920-årene rammet også biblioteket. Bidragene fra stat og kommune var små, og selv om Ås sparebank bevilget penger så å si hvert år, ble det innkjøpt få nye bøker og de gamle ble utslitt.  Boksamlingen var i 1935 på 1.860 bind, og åpningstiden i denne perioden var bare 2,5 timer hver torsdag ettermiddag i vingerhalvåret.
Ås folkeboksamling holdt til i Åsgård frem til 1956, bare med avbrudd under- og en kort tid etter krigen. I 1942 heter det at «forsyningsnemnden har fått bruk for biblioteksalen og samlingen er av den grunn flyttet til et av folkeskolens  klasseværelser».  Karl Solberg døde i 1944, da hadde han vært leder for folkeboksamlingen i nærmere 30 år. Fru Olufine Skuterud ble ansatt som ny bibliotekar i 1945, men hun hadde problemer med å få starte opp etter krigen - og nå var det vaktbataljonen som hadde bruk for lokalene.
Det har vært en langsom utvikling av budsjettene for bibliotekvirksomheten. 14.februar 1920 besluttet herredstyret å bevilge kr. 500,- til innkjøp av nye bøker.  Man søkte og fikk alltid penger fra Ås sparebank, som oftest kr. 150,- . 1930 fikk man kr. 200,- fra sparebanken og kr. 100,- fra herredet.

I 1940 hadde Ås folkeboksamling 2.010 bøker, et utlån på til sammen 2.134,  127 lånere, budsjett til innkjøp av bøker på kr. 316.00 og til lønn for bibliotekaren kr. 113,33! De mest populære bøkene var Sigrid Undset, Johan Bojer, Peter  Egge og Cora Sandel,  samt alle bøkene til Pearl S. Buck og Trygve Gulbrandsen. I 1950 var budsjettet for bibliotekvirksomheten oppe i kr. 4.420,-, hvorav bokbudsjettet utgjorde  kr. 2.020,-. I 1960 var vi kommet opp i en utgift på kr. 19.558,- til biblioteket, hvor bokbudsjettet utgjorde kr. 10.000,-.  Staten ga fremdeles bidrag til bibliotekene, for Ås bibliotek utgjorde dette i 1960 ca. kr. 9.000,-.

Utvikling
De fem første årene etter krigen skjedde det mye  rent bibliotekfaglig . Man begynte med et klassifikasjonssystem, «Dewey», som alle folkebibliotek i Norge fremdeles benytter. Det ble utarbeidet et kortsystem som gjorde at man kunne holde orden på en stadig økende antall bøker. I denne perioden hadde man også ansvaret for boktilbudet til Follo Tuberkulosehjem. Det var et interkommunalt tilbud, og Son, Ski og Frogn kommuner ga økonomisk støtte til denne virksomheten.

I 1956 flyttet folkeboksamlingen inn i nye lokaler i Sentrumsbygget. Her var det spesiallagede hyller, lesesal og barneavdeling. Lokalene var så fine at fagbladet Bok og bibliotek brukte de som eksempel på hvordan man skulle innrede en folkebibliotekavdeling. Fru Skuterud ble avløst av bibliotekar Bjørg Sæther i 1961, og styret for folkeboksamlingen besluttet å foreta er navneendring: nå skulle det hete Ås bibliotek, som fremdeles er den offisielle betegnelsen.

Styret var også svært oppmerksom på byggeplanene i Ås sentrum, vi ser at de noterer seg at det er innkjøpt tomt til nytt samfunnshus i Ås, og at det skal bygges ny skole. Her ønsket man seg plass til folkebiblioteket i første etasje.  Planene for Ås ungdomsskole ble endret etter hvert, og styret kom til at det var bedre å vente på nytt samfunnshus enn å flytte inn i skolen. I mellomtiden måtte biblioteket flytte fra Sentrumsgården tilbake til «banken», og der var biblioteket frem til innflytting i Ås Rådhus i november 1970.
Det  var en rivende utvikling i denne perioden. Utlånstallene steg, det ble ansatt flere ekstrahjelper, og personalet begynte med det som kalles oppsøkende bibliotekvirksomhet, det vil si at de reiste rundt med bøker til folk som selv ikke kunne komme til biblioteket. Dette ble gjort utenom arbeidstid og uten økonomisk kompensasjon. Ås bibliotek var et av de første bibliotek i landet som begynte med denne type virksomhet, noe som det ble lagt merke til og det er grunn til å være stolt av.

Situasjonen i dag
Ås bibliotek har fortsatt sine lokaler i Ås Rådhus. Etter ombygging i 1992-93 har også resten av  kulturadministrasjonen sine kontorer her. Kulturetaten i Ås består nå av syv avdelinger: avdeling for bibliotek og lokalhistorisk arkiv (opprettet i 1987 som et av de første i landet), avdeling for fritidstilbud for funksjonshemmede, avdeling for eldresentrene, avdeling for oppvekst og fritid, mottak og kulturtiltak for flyktninger og Kulturskolen. I tillegg  har vi avdeling for generelle kulturtiltak og aktiviteter. Avdelingene for bibliotek og Kulturskolen  er  lovpålagt. Bibliotekloven av 1985 sier at det skal være bibliotek i alle kommuner, det skal være en fagutdannet bibliotekar i hver kommune, samlingen skal være tilgjengelig og tilbudet skal være gratis for alle som bor i landet. Sammen skal disse avdelingene stå for kulturtilbudet til folk i Ås, og koordinere og støtte lag og foreninger  som er viktige samarbeidspartnere og som gjør en stor innsats på hver sine områder i Ås bygda.

Forutsetningene for bibliotekvirksomhet har endret seg sterkt i løpet av 90-tallet. Bibliotektilbudet er ikke lenger bare bøker - det er video, lydbøker, språkkurs på kassett eller cd-rom, tidsskrifter, aviser og offentlig informasjon. Internett og andre data-løsninger  gjør at vi kan få svar på hva som helst - når som helst. Staten legger opp til et utdannelses-system «livslang læring» som skal gå gjennom hele livet, og skolene i Norge driver prosjektbasert undervisning, dvs. at barna selv skal skaffe seg kunnskap om de ulike emner skolen gir dem å arbeide med. Forutsetningen for at dette skal fungere, er et bibliotektilbud som er moderne og a jour. Arbeidet med å finne frem til det riktige materiale til hver enkelt person er blitt enklere gjennom data, men samtidig mer krevende.

Bibliotekarer i Norge er eksperter på å samordne og finne frem i informasjonsflommen, og det er ikke uten grunn at store firmaer står i klasserommene på Bibliotekhøgskolen og «head-hunter» nyutdannede bibliotekarer. Kommunene kan ikke konkurrere  lønnsmessig med store bedrifter, og fremtiden for norske folkebibliotek kan bli vanskelig.
I Ås er vi så heldige at vi har et  velutdannet og entusiastisk personale, som søker å gi hver enkelt person som kommer til biblioteket hjelp og veiledning. Samtidig mener vi at det er naturlig at biblioteket arrangerer litterære og andre kulturelle tiltak. Ås kommune gjennomførte i 1996 en brukerundersøkelse om kommunale tjenester. Biblioteket  ble rangert høyest på service. Det er vi selvsagt glade for og stolte over.

Ca 2.000 mennesker er innom Ås bibliotek og Nordby filial hver eneste uke. De låner 7.2 bøker hver seg  i året. Det er godt over landsgjennomsnittet, som er på rundt fem. Hver ansatt på Ås bibliotek låner ut ca 14.000 bøker i året. Mediastammen, dvs. bøker, tidsskrifter, aviser, lydbøker, video, språkkurs mm, er nå oppe i ca. 50.000 enheter. Gjennom det landsomfattende samarbeidet som bibliotekene i Norge har, kan vi skaffe stort sett alt det våre lånere spør etter. Kommunens utgifter til bibliotekvirksomhet var i 1999 på 2,6 mill. kroner.
En vil kunne hevde at  befolkningen i Ås kommune har en noe spesiell sammensetning p.g.a. Norges landbrukshøgskole. I forhold til innbyggertallet har kommunen svært mange personer med høyere utdannelse, og det setter sitt preg også på de krav som stilles til bibliotekvirksomheten og til utlånet. Ås bibliotek har hatt  anledning til å kjøpe inn et utvalg bøker og annet materiale som kanskje mange andre bibliotek ikke har hatt samme behov for. Dette har det vært god forståelse for i den kulturpolitikken som har vært ført i kommunen, ja en kan si at fremsynte politikere har vært med å skaffe bygda muligheten for å drive et godt bibliotek med mange aktiviteter og en allsidig bokstamme.

Litteraturen i fokus!
Ås bibliotek ønsker å sette litteraturen i fokus - den litterære opplevelsen er en av bibliotekets viktigste oppgaver. Vi tar mål av oss til å bli kommunens offentlige møteplass - der all relevant kommunal informasjon er tilgjengelig, der ytringsfriheten står i sentrum. Der kommunens innbyggere -  samfunnsengasjerte kvinner og menn kan komme og la tanker formidles og brytes. En møteplass, der fortidens erfaringer trekkes opp, der tidens tanker drøftes og der visjonene for fremtiden legges. Der det er utstillinger, studiesirkler og møter, der bestemor surfer på verdensveven , der man får hjelp til å finne frem i informasjonsstrømmen og der all denne hjelpen er gratis for alle.

Henrik Wergeland, førte en ivirg kamp for bibliotekene, og hans ord «bogen, den er den stige/der fører til at blive overmandens lige» gjelder også i dag.

I denne ånd har Ås bibliotek valgt å feire sitt 85 årsjubileet med en serie foredrag om det 20.århundre. Vi kaller det «Historieakademiet», og fire kvelder i oktober skal personer som Erling Lægreid, Bente Christensen, Johan Galtung, Carsten Jensen og Petter Normann Waage gi oss forelesninger med tilbakeblikk over viktige hendelser i det forrige hundreåret.

Ledere for Ås bibliotek i perioden 1915 til 2000:
Karl Solberg, Olufine Skuterud, Bjørg Sæther, May Persson, Liv Røed, Liv Sæteren Fasting, Grethe Simonsen og Anne Bratberg.
Ledere for Kroer filial 1915 til 1970:
Ole Olsen(lærer og kirkesanger), Sverre Krogh (tidligere ordfører i Ås) og Storaker.
Ledere for Nordby filial 1915 til 1970:
T.L. Johansen (fra Bølstad), Anna Weydahl, fru Johansen, Th.Fr. Sverdrup, Liv Møller og  Vera Wilhelmsen.
Ledere for bibliotekstyret 1913 til 1970:
N.H. Dahl , prof. Bjørlykke, Sigvart Eng, G.M. Rud, Petra Wicklund, Hedvig Johnson og  Mathea Rygg.

Kilder:
Protokoll for  Aas folkeboksamling
Liv Røed 1990. Ås bibliotek 75 år.